

Faste gebyrer veier tyngre på små beløp, og dette er den viktigste årsaken til at samling ikke alltid lønner seg.
Regnestykket bak 100 000-grensen:
- Etableringsgebyr typisk 1 900 kr
- Termingebyr 45 kr × 48 måneder = 2 160 kr
- Sum gebyrer over 4 år: cirka 4 060 kr
På et samlet lån på 50 000 kr utgjør disse gebyrene 8 % av lånebeløpet. For å få reell besparelse må rentedifferansen være betydelig — i praksis mer enn 4–5 prosentpoeng. Det er sjelden realistisk.
På 200 000 kr utgjør de samme gebyrene 2 % av lånebeløpet. En rentedifferanse på 2–3 prosentpoeng gir da reell besparelse.
Andre faktorer som påvirker nedre grense:
- Antall lån som samles (jo flere, jo større verdi har forenklingen)
- Hvor dyr den dyreste enkeltposten er (høye kredittkortrenter over 22 % gjør samling mer lønnsomt)
- Hvor lang tid det er igjen på dagens gjeld (kort tid igjen = mindre å spare)
Er samlet gjeld under 80 000 kr, er det ofte mer effektivt å nedprioritere annen sparing og betale ned den dyreste gjelden aggressivt — uten å samle.
- Les også: Refinansiering av forbrukslån
Dette spørsmålet hører til artikkel:
Samle lån
Å samle lån handler om å erstatte flere lån og kredittkort med én avtale. Her får du beregningsmetoden som avgjør om det faktisk lønner seg, et konkret regneeksempel, og sjekklisten du bør følge før du signerer.
Relatert lesing
Redaksjonell kontroll
Ansvarlig: Rentevalg redaksjon
Sist vurdert: 26.4.2026


